Hopp til innhold

Only Good Energy | No Asshole Policy

Historien bak Treks drittsekkforbud

I 1990 vokste Trek i en rasende fart. Rekordmange hadde skaffet seg en Trek-sykkel, og det var takket være den fantastiske innsatsen til våre forhandlere. De fleste forhandlerne var strålende fornøyde. Men det var én som aldri var fornøyd, uansett hva vi gjorde. 

Vi kan kalle ham Tom. Tom var en av de ti største Trek-forhandlerne i USA. Med én bestilling kunne han fylle kvoten for en hel region. En skikkelig tungvekter altså – men en enda større drittsekk. 

Tom hadde en hobby: å få våre interne selgere på gråten. Han holdt faktisk telling. I beste fall var han vanskelig og truende. Han brisket seg med ufordrageligheten sin, som om man burde være stolt av å være en drittsekk. 

En dag kom salgssjefen inn på JBs kontor og sa: «Vi har et problem med Tom.» Det var alltid noe med Tom. Salgssjefen sa at Tom var i ferd med å legge inn en stor forhåndsordre før sesongen, men at han stilte mange urimelige krav. JB spurte salgssjefen hva som ville skje hvis vi lot Tom seile sin egen sjø og være kjip et annet sted. Svaret: «Da mister vi 2000 sykkelsalg i år.» 

Da JB ringte Tom fra O’Hare flyplass senere samme dag, gikk han rett på sak. «Tom», sa han, «vi kan ikke gå med på kravene dine.» 

Tom svarte: «Da kjøper jeg ikke like mye av dere.» 

JB sa: «Vi har kommet frem til at vi ikke gjør en god nok jobb for deg, så vi har sett oss nødt til å avslutte samarbeidet.» 

Det ble helt stille. 

Og det var det. En uke senere hadde JB den samme samtalen med en annen toppforhandler. Det var da det ble innført et offisielt drittsekk-forbud som gjelder alle hos Trek – ansatte, leverandører, forhandlere, alle mann alle.

Hvorfor vi gjorde det? Fordi vi vil at du skal kunne gå inn i en hvilken som helst Trek-butikk – hvor som helst i verden – og vite at den som står bak disken, ikke er en drittsekk. Du skal kunne forvente å bli tatt imot med et smil og genuin omtanke. Av folk som som tar deg på alvor og synes det er like gøy å finne en sykkel til deg som du synes det er å sykle på den. 

For når respekt er bærebjelken i kulturen, blir takhøyden større, og flere vil slutte seg til sykkelfamilien. Og det er det det handler om.