1. Loading...

En beskjeden begynnelse

Da jeg var tolv år gammel kom pappa hjem fra jobb en dag og erklærte at vi skulle gå til innkjøp av sykler. Han og jeg skulle visst på sykkeltur.

«Ja vel, pappa», svarte jeg.

Mens vi kjørte for kjøpe sykkel, fortalte han meg at han hadde truffet en kar som het Bevil Hogg, en sørafrikaner som hadde en sykkelbutikk i Madison i Wisconsin. Bevil var på jakt etter en investor til butikken sin. Jeg satt og tenkte på sykkelen jeg skulle få, og fulgte ikke så nøye med. Vi kjøpte to sykler, noen sykkelvesker og et par kart, og pappa sa at neste uke skulle vi sykle fra Beaver Lake, der vi bodde, til Fond du Lac og tilbake igjen.

Det er en en praktfull tur langs åsene og dalene i Kettle Moraine-regionen. Jeg tror knapt jeg hadde syklet mer enn 1,5 mil på en gang, og nå skulle vi sykle elleve mil på én dag. Jeg husker ikke stort fra turen, med unntak av at jeg krasjet på vei over noen jernbaneskinner og at jeg nesten ble blåst av veien av en semitrailer da vi var på en tungt trafikkert vei de siste kilometerne av dag 1. På den andre dagen av todagersreisen vår syklet vi innom en bar utenfor Monches. Jeg drakk root beer, og pappa tok et par øl før vi satte oss på syklene igjen og dro hjemover. Vi storkoste oss.

Ikke lenge etter sykkelturen fortalte pappa meg at han hadde kjøpt en sykkelbutikk i Madison sammen med Bevil. Den het Stella Bicycle Shop. Pappa var glad i forretninger, og var alltid på utkikk etter gode muligheter. Da han ved et lykketreff traff Bevil Hogg på et fly, bestemte han seg for å gå videre med sykkelinteressen sin.

Etter å ha begynt med én butikk i Madison, åpnet de en Stella Bicycle Shop til i Champaign i Illinois. Pappa tenkte alltid stort, og hans visjon var en landsomfattende kjede av sykkelbutikker i college-byer. Det var bare ett problem: Det ville seg ikke slik. Butikkene tapte penger, og pappa og Bevil stengte dem høsten 1975. Pappa og Bevil lærte at for å lykkes, kunne de ikke selge hvilket som helst merke, de trengte noe spesielt. Ingen av de bra merkene var til salgs, så løsningen deres ble å skape sitt eget sykkelmerke.

Ingen bygget skikkelig gode sykler i USA på den tiden. Bevil mente at de heller enn å være forhandler skulle produsere høykvalitetssykler, bygget i USA. Schwinn solgte sykler av lav kvalitet til både voksne og barn, og det fantes noen gode europeiske merker, men det var ingenting fra midtre prissjikt og oppover som var laget i Amerika. Det var en unik idé, noe helt utenom det vanlige.

John Burke
Administrerende direktør, Trek Bicycle

The Driving Park

80 år før Treks grunnleggere gjorde Waterloo i Wisconsin til base for sitt nye foretagende, ble Waterloo Driving Park Association stiftet i byens sørvestlige hjørne. To år før Henry Ford lanserte sin første bil, betydde driving, kjøring, noe helt annet, nemlig ritt med hester og sykler. Her samlet Waterloos innbyggere seg rundt en jordbane for å prate, heie og bryne seg på hverandre i konkurranse. Mennesker konkurrerer for moro skyld, for utfordringens del. Det å konkurrere er en del av vår natur. Så lenge det har funnes sykler, har det funnes sykkelkonkurranser. 84 år etter at de første, fryktløse syklistene kjempet mot hverandre på den ovale banen, tok Trek første spadetak på sitt nye hovedkvarter rett over gata. I dag har Trek utsikt over det sagnomsuste området. Banen er ikke lenger der, men menneskets natur er uforandret. Konkurranse har alltid vært en del av oss.

Over et par øl

Vi spoler frem til vinteren 1975. To herremenn møttes i en dunkelt belyst bar i en klassisk «supper club» i Wisconsin som het The Pine Knoll. Treks grunnleggere, Dick Burke og Bevil Hogg, var midt oppi det som er et hevdvunnet forretningsrituale i Wisconsin, nemlig at venner og forretningspartnere tar noe å drikke og snakker om dagens hendelser, planlegger fremtiden og diskuterer gode og dårlige ideer. Over et par øl tok mennene en dyp diskusjon om hva de skulle kalle sitt spirende sykkelforetak. Hogg likte «Kestrel», etter rovfuglen tårnfalk. Burke foretrakk «Trek», da dette ga konnotasjoner til reise og eventyr. Han må ha visst at det var noe spesielt med dette ordet, noe som bar på løfter om et langt liv, frihet, utforsking og god kvalitet.

Trek var aldri bare et navn. Helt fra starten av oppsummerte det en rekke verdier.

Les mer

Født i en låve

Trek var aldri bare et navn. Helt fra starten av oppsummerte det en rekke verdier.

Noen måneder senere, våren 1975, i en låve sør i Wisconsin, midt mellom deres respektive hjem i Madison og Milwaukee, tok disse to visjonærene fatt på å skape en bedrift av å bygge svært gode sykler. Her, i den geografisk beleilige byen Waterloo, begynte drømmen deres å bli virkelighet.

De hadde fem ansatte da låven åpnet sine dører i 1976. I løpet av det første året produserte Trek 904 turrammer. Stålrør med muffer og sølvlodding, håndlagde og håndlakkerte med stor omhu.

En rebelsk håndverkskultur ble dyrket frem hos den unge amerikanske oppkomlingen. Hver bøy og hver sammenføyning hadde sin hensikt, og hver nitid konstruerte ramme brøt konvensjonen om at alle gode sykler skulle komme fra Europa. Trek var ute etter å endre folks oppfatning.

I dag ligger Treks hovedkvarter et par kilometer unna den opprinnelige låven, i et mye større lokale. Selv om Trek har vokst fra låven, er hver sykkel vi lager en bekreftelse på våre grunnleggende prinsipper.

Ustanselig fremgang

De fire tiårene etter oppstarten har bydd på større innovasjon enn de foregående 400. Sykler har ikke vært upåvirket av denne eksplosjonen av teknologiske fremskritt, og Trek har ledet an i bevegelsen; alltid ute etter å sprenge grensene for hva en sykkel kan klare. Vårt fokus på ustanselig innovasjon, samtidig som vi er tro mot våre grunnleggende prinsipper om å bygge sykler som folk elsker og som vi med stolthet stiller oss bak, har brakt oss dit vi er i dag. Men vi vet at det finnes mye mer vi kan gjøre. Verden trenger sykkelen i dag mer enn noensinne. Og Trek bygger en bedre verden via denne enkle, elegante maskinen. Bli med oss.