1. Loading...

Scarpe Mie!

Skoene som startet det hele – Eugenio Alafacis Bontrager XXX 2014

I en sport som profesjonell sykling, der det er et svimlende antall regler for alt fra sykkelvekt til antallet bord og stikkontakter i et presserom, blir alle deler av teamutstyret gransket, autorisert og sett over av sponsorer og funksjonærer som alltid er på utkikk etter en logo, et merke eller en farge som ikke etterfølger reglene, eller verst av alt – ulovlige artikler.

Mens 90 % av det en rytter har på seg i konkurranse er regelbundet, har skoene tradisjonelt vært opp til utøveren. I motsetning til i profesjonell football, eller fotball, om du liker det bedre, finnes det ikke noe allestedsnærværende skomerke som dominerer blant proffene. Ikke noe Nike eller Adidas, bare en fin blanding av spenner, stropper og Boa-hjul.

Så hva gjør du hvis du er en nylig proff med en iboende stil med lombardiske røtter, blandet med en brennende trang til å oppnå den statusen på sosiale medier som «millennials»-generasjonen trakter etter? Dersom du er Trek-Segafredos italienske domestique Eugenio Alfaci, får du kunstnervennen din til å lage et par sko som får internett til å gløde.

I Eugenios hjemby, Carnago, en kommune 40 km fra Milan, den verdenskjente bastionen for selvutfoldelse, bor det en annen «millennial» ved navn Alessandro Richetti. Kunsten hans er av en helt annen sort enn den hans renessanseforgjengere stod for. I 2014, Eugenios første år i WorldTouren, lånte Alessandro et par av kameratens teamspesifikke Bontrager XXX-sko. Med sprittusj i hånden gjorde Alessandro sitt for å sette et personlig preg på Eugenios sykkelsko, og i en og samme prosess skapte han et kunstverk som fant veien ut i sykkelsportens hovedstrøm på sosiale medier.

Vi kjenner alle til virale twittermeldinger, bildene og memene som har blitt delt så hyppig i sosiale medier at de har blitt en del av våre skjermpregede liv. Likevel er det nesten umulig å gjøre det med vilje. Publikum, selv sykkelsportens ihuga tilhengere, er ustadige og uforutsigbare.

Da han mottok skoene fra Alessandro, gjorde Eugenio det alle med puls og en smarttelefon ville gjort: Han la ut et bilde på Facebook. Teamet fikk det med seg og delte det på nytt, og på noen få minutter hadde bildet blitt en av årets mest populære sykkelrelaterte artefakter på sosiale medier. Skoene kom Treks hovedkvarter i Waterloo i Wisconsin for øyet, og det ble sendt ut et par ansatte, ikke motvillig, til Nord-Italia for å treffe kunstneren og snakke om kunst, sko, tatoveringer og hva enn som måtte komme opp.

Landsbyen Carnago ligger omkranset av den varierte glasiale overfloden av åser, daler og vann i nærheten av de italienske alper og grensen til Sveits. Hvordan kan man unngå å bli inspirert i slike omgivelser?

Alessandro møter oss i døren med et beskjedent smil og en velkomstgest, og inviterer oss inn. Vi så bort fra den vanlige amerikanske antagelsen om at alle i verden snakker engelsk, og tok med oss en fra Treks italienske kontor for å få bedre flyt i samtalen. Vi får straks selskap av Alessandros tvillingsøster, Giulia, som formelig lyser av energi og entusiasme. Under hele besøket følger hun med på det som foregår, lager kaffe og svarer på spørsmål på brorens vegne.

Det er åpenbart at forholdet dem imellom er like tett som det var i livmoren. Mens Alessandro er en beskjeden kunstner, fremstår Giulia som en tøff og selvsikker agent. To sider av samme Richetti-mynt. Det er kanskje sånn med tvillinger.

Vi drikker kaffe. Vi er tross alt i Italia, og det har gått 20 minutter siden den forrige espressoen, så da blir det Segafredos til alle. Alessandros mor går inn og ut et par ganger for å høre hvordan det går med de to fremmede som har kommet fra et eksotisk land som heter Wisconsin for å snakke med sønnen om kunsten hans, et emne hun virker å ha et litt ambivalent forhold til. Hun er utvilsomt stolt av sin talentfulle sønn, men ikke så fornøyd med at han har påført permanente motiver på kroppen sin. Mødre. Madri.

Når de tre Richettiene blir spurt om Eugenio, blir det tydelig at la famiglia strekker seg lenger enn til utgangsdøren. «Vi er veldig stolte av ham», sier Giulia. «Det er fantastisk å se ham bli profesjonell.»

«Han var litt tykkfallen som barn», sier Alessandro og ler. «Han har ofret mye for å bli det han er. Det er inspirerende.»

Den stillferdige av Richettiene omgir seg med kunsten sin, inspirert av vennens lidenskap for sykling og påvirket av tradisjonell tatoveringskunst, med en tydelig italiensk snert. Tegningene hans ligger strødd utover familiens spisebord, og de er også å finne på huden til vennene hans. De er ikke få, vennene som har tatt med tegningene hans til de lokale, og noe overfølsomme, tatovererne, som har blitt frustrerte over at kundene stadig kommer med blyanttegningene til en fyr som sitter og tegner ved spisebordet.

Fulle av koffein og pasticcini spør vi Richetti om han kunne tenke seg å tilby verden sine tjenester en gang til. Tanken vår er å gi sykkelfans over hele verden muligheten til å vinne et par Bontrager XXX-sko som er utsmykket av kunstneren selv. I bunn og grunn har alle muligheten til å vinne et par sko lik Eugenios. Vi overrekker ham eskene vi har tatt med oss fra Waterloo. Alessandro samtykker ydmykt, og mens han holder skoene i hendene, begynner øynene hans å gli over det tomme lerretet – han begynner allerede å utøve håndverket sitt.

Trek-Segafredo gir bort skoene under Giro d' Italia 2015, det viktigste rittet i Richetti og Alfacis hjemland. Før vi lar Alessandro gå i gang med arbeidet, snakker vi kort om Giroen og forholdet mellom sykling og kunst. Alessandro mener at: «Det er mange likhetstrekk. Har du gløden, kan du bli dyktig i begge deler.»

Produktsammenligningsstativ

Begynn sammenligning
Norge / Norsk
You’re looking at the Norge / Norsk Trek Bicycle website. Don’t worry. We’ve all taken a wrong turn before. View your country’s Trek Bicycle website here.