Kjør hardt, kjør hjem | Trek Bikes (NO)
  1. Loading...

To venner, tre sykler, en campingbil, og tidenes konkurranse

Utfordringen ble til etter en på-sparket kommentar. René Wildhaber, en noen ganger pensjonert endurosyklist som holder følge med de beste, hadde fått nok av mekanikerens kjøring.

Legendariske endurosyklister som René er tålmodige og kalkulerende, men du kommer ikke til topps i endurospillet ved å sykle sakte. Og “sakte” var en måte å beskrive måten hans mekaniker, fotograf, venn, og sjåfør Urban Engel navigerte i gatene rundt banen for Enduro World Series på den italienske Riviera

Alt annet var perfeksjonisme. Den italienske maten, kaffen og stiene er alle blant Renés favoritter, han endte til og med øverst på pallen i klassen for Masters. Men gjennom hele helgen var det som en mørk sky hang over den sveitsiske terrengsyklisten: det ville bli lange 500 km hjem til Sveits i passasjersetet mens Urbans campingbil sakte snirklet seg hjemover på motorveien.

Det var ikke en ny knipe. Paret visste at de holdt ulik fart på hjulene, og at deres langvarige vennskap var tuftet på tross av dette. Helt til de, endelig, nådde bruddpunktet i Italia etter EWS Finale.

“Raskere,” sa René.
“Jeg kjører i mitt tempo,” sa Urban
“Du kunne i det minste holde følge med den Piaggio trehjulingen,” sa René.
“Hvis du ikke liker måten jeg kjører på,” sa Urban, “så kan du kjøre sykkelen din hjem.”

René klarte ikke gi slipp på ideen. Han bestemte seg raskt. “Ok,” sa han, “da er det nettopp det jeg skal gjøre. Og jeg skal komme fram før deg.”

Og dermed var konkurransen i gang.

I koggeret sitt hadde René en Madone, en Slash og en Powerfly eMTB—tre veldig ulike sykler, hver med sin rolle for den lange turen hjem til Flumserberg. Urban hadde sitt hjem på hjul, hans trofaste campingbil.

Madone: Finale – Milano – Splügenpass

Som de fleste andre morgener på den italienske Riviera, startet dagen for konkurransen med en cappuccino. René valgte Madone for klatringen fra opp kysten til Po Valley, med nesten 80 km.t i utforkjøringene.

“Det krever litt mot,” sa han, “men med så stiv ramme er det ikke noe problem.”

Han rullet inn på kardinalplassen etter rundt 200 km, den klare seierherren på etappe 1, mens Urban og campingbilen fremdeles rullet gjennom senter av Milano.

Han fortsatte med Madone på dag to, med full gass opp 6939 fot høye Splügen Pass som skiller Italia og Sveits. Den var en krevende etappe, både for René og Urban. Stigningen var en utfordring for bilens motor, og hårnålsvingene var slitsomme for sjåførens armer.

Slash: Splügenpass – Ilanz

Når Urban endelig tok igjen René ved Splügen Pass, byttet René sin Madone til en Splash, hans favorittsykkel, og ga gass ned en fjellvei som ble bygget av romerne for mer enn 2000 år siden, før han svingte av på en smal sti mot Grisons. Selv i denne hastigheten jevnet Splash ut humplene, og gjorde turstien om til en flytsti.

I mellomtiden hadde Urban og hans sakterullende feriehus startet på bakkene ned Splügen Pass. Både René og Urban var i sitt rette element. Når de til slutt møttes i Ilanz, gjorde René det siste sykkelbyttet.

Powerfly: Ilanz – Panixerpass – Flumserberg

Den siste dagen var den mest ekstreme. Panix Pass er bratt. Med en normal terrengsykkel er dette et sånt pass der du bærer sykkelen på ryggen. Men 250 watts Bosch-motoren på Renés Powerfly taklet bakkene lett, og lot han sykle 95 % av stien. “Jeg måtte ha ryggsekken på magen for å flytte mer vekt framover og holde framhjulet på bakken,“ sa René.

Han tilbragte natten i en fjellhytte mens Urban rullet langs elven Rhine gjennom Grisons. Hvis noen hadde satt ut papirbåter på elven, hadde de dratt fra campingbilen.

Den siste etappen på deres gentlemanutfordring fulgte en rute fra Panix Pass inn i Sernf Valley i Glarus og tilbake opp til Flumserberg, deres endelige mål. René satte sporene i Powerfly, og Urban trykket gasspedalen i bunn, noe som ga 80 km.t på motorveien.

Når han var nesten hjemme, svingte René inn på kjent grunn ved å velge en av stiene han hadde bygget på Flumserberg. Han tråkket sin Powerfly til toppen av Prodkamm og slapp den løs ned “Red Fox and the Blue Salamander.” Det var den perfekte avslutningen på en perfekt sykkeltur. Eller det tenkte i hvert fall René.

På parkeringsplassen dukket en avslappet Urban ut fra sin camper. Nesten 500 km i hans eget tempo uten en utålmodig passasjer, passet han bra.

Til slutt ble de enige om uavgjort, enige om at det var den beste turen hjem de hadde hatt fra EWS Finale. Skilpadde eller Hare, det er gøy når du kjører i ditt eget tempo.

Produktsammenligningsstativ

Begynn sammenligning
Norge / Norsk
You’re looking at the Norge / Norsk Trek Bicycle website. Don’t worry. We’ve all taken a wrong turn before. View your country’s Trek Bicycle website here.